The Cool Girl

Linnéa Myhre

I en tid der selfiene våre nærmest veier tyngre enn meningene trenger vi fine, kloke forbilder å se opp til. Jeg har snakket med Linnéa Myhre om hva det vil si å være et godt forbilde i 2017.

The Cool Girl

Første gang vi møttes var i 2011 på et opptak for Costume.

Linnéa

Ja, det var faktisk mitt første moteshoot!

​The Cool Girl

Og i dag, seks år og flere bøker, debatter, foredrag og kronikker senere har du fått en viktig stemme. Hva tenker du om at du er et stort forbilde for mange unge?

Linnéa

Jeg har et kjempestort ansvar, og det er så viktig å huske på. Det er trist at så mange forbilder i dag, blant annet mange bloggere, fraskriver seg sitt ansvar, bare fordi de ikke føler seg som et forbilde selv. Derfor har de liksom lov å vise ræva holdninger. Jeg føler et enda større ansvar for å veie opp for dem igjen.

TCG

På hvilken måte?

L

Jeg tenker alltid nøye gjennom alt jeg gjør, og prøver å tilføre noe mer eller
annet. Det er et vanskelig ansvar, for jeg vet jo ikke alltid hva som er rett, jeg
heller. Men jeg prøver i alle fall å være noe annet.

TCG

Er det ganger du skulle ønske du ikke brydde deg så mye?

L

Det er klart. Noen ganger har jeg bare lyst til å legge ut et bilde på Instagram uten å måtte overanalysere eller passe meg. Men det er vanskelig når jeg selv vet hvor lett det er å bli negativt påvirket av andre. Det har jeg alltid i bakhodet. Med hvert eneste instagram-innlegg jeg deler så tenker jeg over hva jeg skriver, hvilke kroppsdeler som vises, hvor mye hud jeg viser og hvilke signaler det sender ut.


TCG

Vi utleverer og deler også mye mer om følelseslivet vårt enn tidligere.Om alt fra angst og panikkanfall til depresjoner. Kan det bli for mye åpenhet?

L

Problemet oppstår når det blir for mange av de samme historiene, og man blir lei, eller til og med begynner mistro folk. Men i bunn og grunn synes jeg det er positivt at vi deler ting. Vi bør kanskje bare tenke over når vi gjør det, og hvorfor vi gjør det.

TCG

Det handler vel også mye om hvordan vi snakker om ting?

L

Helt klart.

For hvert eneste instagram-innlegg jeg deler så tenker jeg over hva jeg skriver, hvilke kroppsdeler som vises, hvor mye hud jeg viser og hvilke signaler det sender ut.

TCG

I forbindelse med NRK-programmet “Innafor” som gikk i fjor høst og som satte søkelyset på blant annet psykiske lidelser, pretasjonsdop og operasjon av kjønnslepper så gikk du tydelig ut og kritiserte programmet. Mange mente du bare var en sytekjerring, som selv også hadde bretta ut om egne problemer og utlevert deg selv på samme måte.

L

Da har man jo misforstått kritikken min. Jeg har aldri kritisert noen for å sette fokus på temaer som er vanskelige. Det er måten temaene ble lagt frem på som jeg reagerte på. Jeg mener vi i utgangspunktet kan snakke om alt, så lenge vi gjør det på riktig måte. Og da pekte jeg først og fremst på enkelte detaljer som uheldige. Det er lett å unngå påvirke folk negativt, og det ligger ofte i detaljene. Jeg tror man kunne ha laget et like godt program uten, og på den måten kunne man også spart noen seere for å bli negativt påvirket.

TCG

Hvorfor tror du det ble så mye oppstyr rundt kommentaren din?

L

Fordi folk har ulike oppfatninger og erfaringer, og ser serien ulikt. Noen reagerte overhodet ikke på programserien, mens kommentaren min viste at det var like mange med samme oppfatning som meg, og som hadde blitt negativt påvirket. Jeg var ikke ute etter å skape noe oppstyr, og hadde jeg visst at det ble sånn, hadde jeg nok latt være. Jeg ville bare si fra om at vi burde være forsiktige, og vite hvor lett det er å skade, selv om alt man vil er å opplyse.

Hvis du er anorektisk kan du finne ledetråder i alt, og det er jeg veldig klar over. Ser man en lyktestolpe, kan den trigge en til å ønske at man var like tynn. I mine tekster har ikke en syk person noen åpenbare ledetråder, ingen mengder eller tall på vekt.

TCG

Har ikke du også belyst detaljer omkring din egen spiseforstyrrelse?

L

Jeg har alltid prøvd unngå detaljer. Hvis du er anorektisk kan du finne ledetråder i alt, og det er jeg veldig klar over. Ser man en lyktestolpe, kan den trigge en til å ønske at man var like tynn. I mine tekster har ikke en syk person noen åpenbare ledetråder, ingen mengder eller tall på vekt. Jeg har alltid vært bevisst på akkurat det, fordi det er slike ting som påvirket meg. Det å være åpen om psykiske lidelser, og det å legge alt på bordet og si “dette spiste jeg” er to helt forskjellige ting.

TCG

Så, hvordan mener du vi bør snakke om vanskelige temaer på en god og forbilledlig måte?

L

Slutte å fokusere så mye på detaljer. Ikke fortelle hvilken metode du brukte da du prøvde ta selvmord, din minste vekt eller snarveier til destruktive levesett. Det er smittsomt, og kan være veldig skadelig. Man kan lage et godt program eller en god diskusjon uten å sette fokus på en haug av tall.

TCG

Helt til slutt, tror du det er håp der ute til å påvirke i en annen og sunnere retning?

L

Vi står jo midt oppi en slags motreaksjon, og det er befriende å se. Det er fler og fler som kjemper imot det perfekte, og prøver å fremme det naturlige. Men det går i bølger, og de blir mer og mer ekstreme. Jeg er generelt sett ganske pessimistisk med tanke på framtiden.


Vi står jo midt oppi en slags motreaksjon, og det er befriende å se. Det er fler og fler som kjemper imot det perfekte, og prøver å fremme det naturlige.