Norges uventede energikrise | FinancialTimes

Norge er på mange måter et heldig land. Dens rike olje- og gassressurser har vært etterspurt siden Russlands storstilte invasjon av Ukraina. Tallrike elver og reservoarer over hele landet betyr at mer enn 90 % av elektrisitetsbehovet dekkes av egen vannkraft.

Men som et tegn på dybden energikrisen ryster Europa med, står Norge plutselig overfor sine egne strømproblemer som berører alt fra politikk og internasjonale relasjoner til næringsliv.

En uvanlig tørr vinter og vår etterlot mange vannmagasiner i Sør-Norge med historisk lav vannstand for denne tiden av året, noe som førte til at regjeringen i Oslo lovet å begrense elektrisitetseksporten til den blir forsynt igjen.

Dette kan bli et problem for land som Tyskland, Nederland og Storbritannia som har importert store mengder elektrisitet fra Norge gjennom årene med kabel, selv før Russland utløste panikken om hva som kan skje i vinter.

Den sterkeste demonstrasjonen av problemene er det gjespende prisgapet mellom Nord- og Midt-Norge – med nesten halvparten av landets vannkraftproduksjon – og Sør-Norge, med alle eksportkabler .

Elektrisitet i Norges tre sørlige regioner vil koste mellom €263/MWh og €327/MWh onsdag, men i nord og sentrum av landet vil det koste litt over €1/MWh, ifølge pris per dag av Nord Pools strømmarked.

Modellen har vart lenge nok til at enkelte selskaper kan stemme med føttene: Kryptovault, en norsk bitcoin-gruvearbeider, flytter sin sørlige virksomhet over polarsirkelen for å redusere strømregningen.

Hovedårsaken til den 160 ganger prisforskjellen er manglende overføringskapasitet mellom nord og sør. Det er en lignende situasjon i nabolandet Sverige, men det fører til absurde situasjoner. Tidligere i sommer sendte NRK reportasjer med bare timers mellomrom da strømselskapene nord i landet klaget over at prisene var så lave at de ikke hadde råd til å investere i ny kapasitet, og industribedrifter i sør klaget over at prisene var så lave. høyt hadde de ikke råd til å fortsette å produsere.

Saken har hoppet til toppen av den politiske dagsorden i Oslo ettersom regjeringen advarer om at den ikke kan utelukke kraftrasjonering i vinter, selv om den foreløpig mener det er usannsynlig.

Sentrum-venstre-regjeringen står overfor en vanskelig balansegang: den har slitt med å presentere seg for Brussel som en pålitelig energileverandør, ivrig etter å selge så mye olje og gass som mulig; men det har blitt nesten umulig å rettferdiggjøre å selge strøm til utlandet til ublu priser når mange nordmenn må betale det samme.

Sylvi Listhaug, leder av det populistiske høyrepartiet Fremskritt, oppfordret Norge til å bygge gasskraftverk og sa «det ville være en skandale» om «den norske energinasjonen» trengte strømrasjonering. Andre politikere har tatt til orde for å skrinlegge kostbare planer for å elektrifisere Norges offshore oljerigger, som går på gassturbiner.

Regjeringen reagerte forsiktig. Noen av de mest generøse forbrukerstøttene i Europa vil økes, noe som betyr at staten vil betale 90 % av strømregningene over et visst prisnivå. Vanskeligere er det imidlertid å utforme et program som kan hjelpe bedrifter uten bare å oppmuntre til økt forbruk.

Det er ikke sagt hvordan en stor grønn omstilling i norsk industri vil utspille seg dersom det allerede er forsyningsproblemer. Norge ligger langt foran resten av verden på områder som elbiler – åtte av 10 nye bilsalg er nullutslipp. Men han har også ambisiøse planer for grønne batterier, skipsfart og hydrogen som er avhengig av billig og rikelig vannkraft.

Å balansere alt dette med fortsatt eksport til Europa er en vanskelig bragd. Regjeringen har gitt seg selv en uke på å finne en mekanisme som gjør at den kan stoppe eksporten når reservoarnivåene er under sesonggjennomsnittet, noe som i dag er tilfelle i det meste av Sør-Norge.

Dette er fortsatt stort sett problemene til et heldig land, men varselskiltene som blinker i Norge viser hvor tøff denne vinteren kan bli over hele Europa.

richard.milne@ft.com
Følg med på Twitter:
@rmilneNordic

Aldora Hartelle

"Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.