En norsk studie fant en «betydelig» mengde metaller og mineraler alt fra kobber til sjeldne jordarter på havbunnen på den utvidede kontinentalsokkelen, sa myndighetene fredag ​​i sine første offisielle estimater.

Disse ressursene er etterspurt for rollen de spiller i overgangen til en grønnere økonomi.

Det nordiske landet, en stor olje- og gasseksportør, vurderer å åpne opp sine offshore-områder for dyphavsgruvedrift, en prosess som krever parlamentarisk godkjenning og har reist miljøbekymringer.

– Blant metallene som er funnet på havbunnen i studieområdet er magnesium, niob, kobolt og sjeldne jordartsmetaller på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler, sier Oljedirektoratet (OD), som har utført studien, i en uttalelse. uttalelse.

Ressursestimatet, som dekker fjerntliggende områder av Norskehavet og Grønlandshavet, viste at det var 38 millioner tonn kobber, nesten det dobbelte av mengden som utvinnes globalt hvert år, og 45 millioner tonn sink akkumulert i polymetalliske sulfider.

Sulfider, eller «svarte røykere», finnes langs midthavsryggen, der magma fra jordkappen når havbunnen, på dybder på rundt 3000 meter (9842 fot).

Det er anslått at rundt 24 millioner tonn magnesium og 3,1 millioner tonn kobolt finnes i manganskorper dyrket på berggrunn i millioner av år, sammen med 1,7 millioner tonn cerium, et sjeldent jordartselement som brukes i legeringer.

Manganskorper antas også å inneholde andre sjeldne jordmetaller, som neodym, yttrium og dysprosium.

«Dyre og sjeldne mineraler som neodym og dysprosium er ekstremt viktige for vindturbinmagneter og elektriske kjøretøymotorer,» sa OD.

Miljøorganisasjoner har oppfordret Norge til å utsette gruveutforskningen på havbunnen til flere studier er utført for å forstå organismene som lever på havbunnen og virkningen av gruvedrift på dem.

Det er «et stort kunnskapshull» om dyphavene, hvor nye og uoppdagede arter potensielt er til stede, sa Havforskningsinstituttet i et høringsbrev.

Den internasjonale havbunnsmyndigheten, det FN-tilknyttede organet som fører tilsyn med dyphavsgruvesektoren, forventes å kunngjøre forskrifter for den nye industrien i juli. Mange forskere har advart om at dyphavsgruvedrift kan ha enorme og irreversible implikasjoner for det skjøre økosystemet.

Oljedirektoratet sa at deres estimater viser at ressurser er «på plass» og at ytterligere studier er nødvendig for å fastslå hvor mye av det som kan utvinnes med akseptabel miljøpåvirkning.

Det norske funnet følger kunngjøringen fra det svenske gruveselskapet LKAB i januar om at det hadde funnet største forekomst av sjeldne jordartsmetaller helt nord i landet. Markedet for sjeldne jordarter er dominert av Kinaingen er for tiden utvunnet i Europa, noe som gjør den avhengig av import.

«Dette er gode nyheter, ikke bare for LKAB, regionen og befolkningen i Sverige, men også for Europa og klimaet,» sa Jan Moström, styreleder og administrerende direktør i LKAB Group, i en uttalelse. uttalelse.