Grameen Bank-grunnlegger Muhammad Yunus kjemper for å redde ryktet sitt etter å ha blitt målrettet av den regjerende Awami League

Muhammad Yunus, Bangladeshs eneste nobelprisvinner, anerkjente økonom og pioner innen mikrofinans blir hyllet over hele verden for hans innsats for å utrydde fattigdom.

Men hjemme sliter han med å redde ryktet sitt fra en rekke utfordringer som stammer fra en politisk knyttet konflikt med det regjerende Awami League-regimet.

I slutten av juli kunngjorde Anti-korrupsjonskommisjonen (ACC) at den hadde åpnet en etterforskning mot Yunus og andre medlemmer av styret i Grameen Telecom (GT), som han er grunnlegger av. De ble anklaget for å ha svindlet rundt 315 millioner dollar.

Grameen Telecom er storaksjonær i Bangladeshs største mobiloperatør, Grameen Phone, et datterselskap av den norske telekommunikasjonsgiganten Telenor. Regjeringen anklaget ham også for skatteunndragelse.

Korrupsjonsanklagen mot Yunus er ikke enestående, han har blitt klarert flere ganger. Men det ser ut til at han ikke kommer seg løs denne gangen.

Det er en tragisk hendelsesforløp for en mann kjent som «De fattiges banker» og feiret internasjonalt for å lindre fattigdom ved å dele ut mikrolån til titalls millioner av fattige landsbyboere.

«Hans globale rykte er ikke i stand til å redde 82-åringen ettersom problemene hans stammer fra en tvist med den mektigste personen i landet.»

Han grunnla Grameen Bank på 1980-tallet, som regjeringen anerkjente etter ordre. Hans banebrytende mikrokredittvirksomhet ga ham Nobels fredspris i 2006 for økonomisk utvikling. Yunus er også en verdenskjent høyttaler.

Men hans globale rykte er ikke i stand til å redde 82-åringen ettersom problemene hans stammer fra en konflikt med den mektigste personen i landet, statsminister Sheikh Hasina fra den regjerende Awami League.

Hasina og hennes parti har siktet Yunus med udokumenterte påstander ved flere anledninger. Hun anklaget ham for å «suge blodet» til de fattige med ublu renter og beskyldte ham for Verdensbankens beslutning om å avskrive 1,2 milliarder dollar for Padma-broen, noe han benektet. Den globale långiveren sa at lånet ble kansellert på grunn av et «korrupt komplott».

Broen, som forbinder den fattige sørlige regionen Bangladesh med hovedstaden Dhaka, ble åpnet i juni og Hasina angrep Yunus igjen for å hindre ferdigstillelsen av broen.

I 2011 tapte Yunus en anke til Høyesterett etter at regjeringen sparket ham som administrerende direktør i Grameen Bank, og sa at han var over aldersgrensen.

Dette kom kort tid etter at flere pro-statlige utsalgssteder sirkulerte grunnløse rapporter som anklaget Yunus for å ha underslått 96 millioner dollar fra Norge beregnet på Grameen Bank. Etter en etterforskning frikjente Norge Yunus for lovbrudd.

«Å krenke Yunus har alle ingrediensene til politisk motivert ærekrenkelse, noe som er ganske vanlig i Bangladesh»

Pro-regime propagandister publiserte også artikler for å svekke Yunus» image, og kalte ham en JegSelskap og hevdet at han vant Nobelprisen på grunn av sine internasjonale forbindelser.

Dessverre var Yunus en ensom kriger i kamp. I frykt for tilbakeslag fra regjeringen støttet ingen gruppe ham bortsett fra noen få rettighetsaktivister.

Det ser ut til at propagandaen rettet mot å anløpe og marginalisere ham har vært ganske vellykket.

Til dags dato har ingen kirkeledere i Bangladesh noen gang støttet Yunus, selv om kristne har hatt nytte av banken hans. Dessuten tror de fleste kristne, som mange andre, at Yunus gjør forretninger med de fattige.

Å ødelegge Yunus har alle ingrediensene til politisk motivert ærekrenkelse, noe som er ganske vanlig i Bangladesh.

Det politiske hatet mot Yunus begynte i 2007, omtrent et år etter at han vant Nobelprisen. Det var da han uttrykte sine ambisjoner om å starte et politisk parti, Nagorik Shakti (Citizens Power).

Rundt denne tiden ble Hasina og hennes rival, Khaleda Zia fra Bangladesh Nationalist Party (BNP) fengslet for korrupsjon av en militærstøttet midlertidig regjering.

Det gikk et rykte om at regimet, med en viss utenlandsk støtte – inkludert USA – forsøkte å fjerne Hasina og Zia fra politikken i det som har blitt kalt «minus to-formelen».

Siden Bangladeshs tilbakevending til demokrati på 1990-tallet, Etter 15 år med militærstyre har Awami-ligaen og BNP vekslet makt og dominert alle sfærer av bangladeshisk politikk. Interimsregimet hadde som mål å bryte denne syklusen ved å innføre en tredje politisk kraft.

«Det er en skam for et land som feiret sine 50 år med uavhengighet, å ikke ha en mekanisme for troverdige valg og et fungerende demokrati.»

Ryktene sier at Yunus, gjennom sitt mangeårige vennskap med den innflytelsesrike Clinton-familien i USA, ble ansett som sjefen for denne tredje styrken. Men det gikk ikke, kanskje fordi Yunus innså at politikk ikke var hans kopp te.

I mellomtiden ble Hasina og Zia løslatt fra fengselet ved et populært opprør og fikk lov til å kjempe mot stortingsvalget i 2008, som Awami-ligaen vant i en jordskredsseier.

Hasina har ikke glemt Yunus sine ambisjoner, og partiet hans ser ham fortsatt som en trussel.

Awami League har blitt kritisert for å ha rigget valget i 2014 og 2018 for å holde seg ved makten. Det er en skam for et land, som har feiret sine 50 år med uavhengighet, å ikke ha en mekanisme for troverdige valg og et fungerende demokrati.

Med planlagte generelle valg neste år, er regimet under press fra Vesten, spesielt USA, for å holde frie og rettferdige valg. Mange tror Awami-ligaen vil tape i et rettferdig valg, ikke på grunn av BNPs popularitet, men på grunn av offentlig sinne over korrupsjon, politisk undertrykkelse og økonomiske anomalier.

Yunus, med sin internasjonale rekkevidde, blir sett på som en kraft som kan påvirke Vesten til å presse på for et rettferdig valg. Å sikte på Yunus er ikke noe mer enn et forebyggende angrep for å få ham til å tie.

Det er uakseptabelt at en mann av hans statur fortsetter å betale en høy pris for sine for lengst tapte politiske ambisjoner.

Å sikte mot Bangladeshs eneste nobelprisvinner gjorde ingen nytte, men bare svekket landets image i verden.

* Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens og gjenspeiler ikke nødvendigvis den offisielle redaksjonelle posisjonen til UCA News.

Nylige nyheter