Mangfold i mote, for real?

Fra å være en homogen og ekskluderende bransje der skjønnhetsidealet har vært snevert og ensidig, er fokuset på mangfold større enn noen gang. Jeg håper bare fokuset vedvarer når hypen om mangfold har lagt seg.

Fra å være en homogen og ekskluderende bransje der skjønnhetsidealet har vært snevert og ensidig, er fokuset på mangfold større enn noen gang. Jeg håper bare fokuset vedvarer når hypen om mangfold har lagt seg.


Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til bransjen jeg er en del av. Et elsk-hat-forhold om du vil. Litt som et typisk dårlig parforhold; av og på, pauser, så slutt, så sammen igjen.

Hvorfor? Blant annet fordi definisjonen av hva som er “riktig” og trendy ofte har vært så snever, udiskutabel og nådeløs. De glossy motemagasinene, som jeg selv har vært en del av, kampanjene og motevisningene har i stor grad forkynt et skjønnhetsideal som de færreste av oss kan relatere seg til. 

Desto flere normer og regler for hva som er riktig og galt, desto større press skapes blant unge jenter og gutter i forhold til det å passe inn, det å være pen nok, tynn nok og ha de riktige klærne. Et maskineri som skaper et slikt press har jeg ofte hatt vanskeligheter med å assosiere meg med.

Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til bransjen jeg er en del av. Et elsk-hat-forhold om du vil. Litt som et typisk dårlig parforhold; av og på, pauser, så slutt, så sammen igjen.

Den gradvise endringen av skjønnhetsidealet de siste årene der variasjon og mangfold har stått i fokus hos flere av de største motemagasinene og motehusene er utvilsomt positiv. Om vi kan nærme oss en verden der idealene våre (og ikke idealet) gjenspeiler den virkeligheten vi faktisk lever i har vi kommet langt på vei.

Og vi er godt på vei, uten tvil.

Likevel oppleves mye av det som skjer på veien mer som pr-stunt for å oppnå oppmerksomhet, klikk og gode lesertall enn oppriktige ønsker om å etablere mangfold som en naturlig og selvfølgelig del av bransjen (og nei, jeg tenker ikke på Costume sin forside med SKAM-Iman).

Det å bane vei, det å våge, og det å bryte grenser er ofte vanskelig i en bransje som er styrt av økonomi og markedskrefter der det som selger er det som gjelder.

Risikoen for at noe ikke skulle selge fordi man trosser “malen” som sikrer salgssuksesser er for stor, og villigheten til å betale for å være med å pushe grensene og bane vei er minimal.


Det å bane vei, det å våge, og det å bryte grenser er ofte vanskelig i en bransje som er styrt av økonomi og markedskrefter der det som selger er det som gjelder.

Når makten i så stor grad ligger hos leserne og når de store, kommersielle aktørene til de grader er avhengig av hyppige klikk og høye lesertall blir ofte leserne sittende i førersetet, mens innholdsprodusenter blir diktert hva de skal skrive om ut fra kyniske statistikker. Du får det du ber om som leser i 2017.

Makten som ligger i klikkene våre gjør at nyhetsforsidene, facebook-feeden din og instagrammen din daglig er fylt med innhold du har bedt om, som behager deg og interesserer deg.  

Av den grunn er det så uendelig viktig, og viktigere enn noen gang, at vi som innholdsprodusenter, enten det er redaktører, journalister eller bloggere tar klare standpunkt i forhold til hvem vi vil være og hva vi ønsker å signalisere. Påvirkningskraften hos de med innflytelse er for stor til at man kan tillate seg å ene og alene bli styrt av klikk. 

For hva når leserne våre ikke lenger synes det er så spennende med en plus size-modell på forsiden? Skal vi da slutte å skrive om formfulle jenter?

Skal mangfold i motebransjen føles oppriktig så må vi mene det. 

Trendy eller ei.