Majestetisk utsikt over Lofoten, Norge [Video]

Lofoten-skjærgården i Nord-Norge erobret av Copernicus Sentinel-1-oppdraget 24. november 2020. (Bildet er beskåret. Klikk for full visning.) Kreditt: Inneholder modifiserte Copernicus Sentinel-data (2020), behandlet av ESA, CC BY-SA 3.0 IGO

Copernicus Sentinel-1-oppdraget tar oss over Lofotens skjærgård i Nord-Norge.

Skjærgården strekker seg omtrent 175 km fra nord til sør, og består av fem hovedøyer (Austvågøya, Gimsøya, Vestvågøya, Flakstadøya og Moskenesøya), samt en rekke mindre øyer og skjær (steinede holmer og skjær). Lofoten er kjent for sitt særegne landskap, med dramatiske fjell og topper, majestetiske strender, dypblå fjorder og lune bukter.

Svolvær, hovedstad og havn i Lofoten, ligger på sørkysten av Austvågøya, den østligste øya i øygruppen. Økonomien er i stor grad avhengig av torskefisket, og byens befolkning øker i løpet av gytesesongen etter hvert som fiskerne ankommer. Vestfjorden ligger mellom skjærgården og fastlandet.

Selv om Lofoten ligger helt innenfor polarsirkelen, opplever Lofoten en av de største høytemperaturavvikene i verden i forhold til sin høye breddegrad. På grunn av en konvergens av Golfstrømmen med to understrømmer, den nordatlantiske strømmen og den norske strømmen, forblir været i Lofoten unormalt varmt.

Fargene i denne ukens bilde kommer fra å kombinere to «polarisasjoner» fra Copernicus Sentinel-1-oppdraget som ble konvertert til ett enkelt bilde. Denne fjernmålingsteknikken lar oss oppdage hvor forskjellene mellom polarisasjoner er størst. Disse forskjellene er synlige i blånyanser i bildet, som det grove Norskehavet, våtmarker og myrer som på nordspissen av Andøya, og våt snø på bakketoppene og i fjellet (nedre høyre hjørne av bildet).

Det som vises i gult indikerer hva som har færre forskjeller mellom polarisasjonene, som skog og annen vegetert mark, samt bebygde områder.

Sentinel-1 er et radaroppdrag, og i motsetning til optiske kameraer er bildene vanligvis svart-hvitt når de mottas. Ved å bruke teknologi som justerer radarstrålene som sendes og mottas av instrumentet i én orientering – vertikalt eller horisontalt – kan de resulterende dataene behandles for å produsere fargerike bilder som det som er vist her. Denne teknikken lar forskere analysere jordens overflate bedre. For mer informasjon om polarimetri, klikk her.

Dette bildet, anskaffet 24. november 2020, er også omtalt i Earth From Space-videoprogrammet som er innebygd ovenfor.

Edric Wiltone

"Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *