Laksesjefer advarer om investeringsflukt fra Norge

Den norske regjeringens plan om å innføre en eiendomsskatt på 40 % på lakseselskaper er nesten universelt fordømt av næringen, og Mowi advarer om at investeringer kan flytte til utlandet.

Forslaget som berører gårder med produksjonsvolum over 4.000 til 5.000 tonn vil bli stadfestet i nasjonalbudsjettet neste uke.

Lerøy Seafood Group fordømte vedtaket som «utvilsomt uvennlig for næringen», og la til: «Hvis det blir godkjent, vil det ha en sterk negativ innvirkning på hele næringen, med mindre beslutningstakerne i «Lagringen» [Norway’s national parliament] og innbyggerne på norskekysten klarer å stoppe forslaget etter inneværende høringsperiode.

Han la til: «Styret og ledelsen i LSG [Lerøy Seafood Group] er i gang med å vurdere forslaget, men har ennå ikke full oversikt. »

SalMar-gründer Gustav Witzoe og hans familie, som er selskapets største aksjonærer, tapte angivelig 7,7 milliarder kroner (664 millioner pund) kroner i løpet av de to første timene med handel i går, mens Grieg-familien så at verdien på aksjene deres stupte med 94 millioner pund. .

Grieg Seafood sa i en børsmelding i går kveld at de «satte nye investeringer på vent» mens de undersøker hvordan den foreslåtte skatten vil påvirke selskapets forretningsområder og strategi.

SalMars nye administrerende direktør, Linda L. Aase, sier: «Dette er en skatt på havbruksbedrifter som skaper verdier og arbeidsplasser langs norskekysten.

– En avgift som denne vil ha betydelige negative ringvirkninger for alle næringer i tilknytning til havbruksnæringen og arbeidsplassene den skaper.

«SalMar vil komme tilbake med ytterligere informasjon om implikasjonene av en slik skatt på vår gruppes virksomhet når detaljene i den nye skatten er avklart.»

Linda Litlekalsøy Aase, administrerende direktør i SalMar

Mowi la til: «Med dette forslaget vil den totale skattesatsen for oppdrett av laks og ørret være 62 %. Vær oppmerksom på at dette er et forslag som må godkjennes av Stortinget.

Selskapene uttrykker også sin frustrasjon i enkelte aviser over hele landet.

Mowi-sjef Ivan Vindheim sa til Bergens Tidende: «Vi er et internasjonalt selskap. Vi opererer i 25 land og har lakseoppdrettsanlegg i seks land. Så hvis dette forslaget blir en realitet, vil vi bli tvunget til å se på hvor vi skal investere videre.

«Men det er plan B. Plan A er å forklare folk og myndigheter hvorfor dette er et spesielt dårlig forslag.»

Administrerende direktør Alf-Gøran Knutsen i Kvarøy Fiskeoppdrett sier også til Bergens Tidende: «Det er frustrasjon og sjokk for tiden, nyheten er ikke mottatt med jubel.

«Vi har betydelige investeringer planlagt og igangsatt. Det vil få enorme konsekvenser for alt – det er ingen tvil om det. Vi må bare snu og se hva vi må gjøre.

VG Nett sa at det var raseri mot planen, med kun venstreorienterte kantpartier i parlamentet som ga uttrykk for sin tilslutning.

Landbaserte RAS-gårder ser ut til å ha sluppet unna slaget med mindre regjeringen har noe annet i ermet i budsjettet.

Et RAS-selskap, Salmon Evolution, sa: «Etter å ha gjennomgått forslaget nøye og konsultert med våre juridiske rådgivere, er det klart at den foreslåtte nye ressursskatten vil – hvis den implementeres – bare bli pålagt lakseoppdrettere som har kommersielle sjøvannslisenser.

«Ettersom vår lisens er tildelt for oppdrett av landbasert laks, vil ikke Salmon Evolution bli påvirket av forslaget som er sendt ut på høring.»

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet) sa at regjeringen står overfor et budsjettgap på titalls millioner kroner: «I realiteten har vi to måter å tette dette gapet på: dype kutt i ytelser sosiale ytelser som pensjon, helse, politi. og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger.

Han påpekte at på grunn av grensen på 4000 til 5000 tonn, ville 70 % av landbruksbedriftene slippe å betale skatten. De fem største selskapene, som han beskrev som svært lønnsomme, ville betale to tredjedeler av regningen.

Jonas Gahr Støre, statsminister i Norge

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la til: «Samfunnet vil trenge mer inntekter i årene som kommer, slik at vi sammen kan beskytte gode sosiale goder for alle.

«Etter mange år med økende forskjeller er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått mye mer, bidrar mer».

Kelcie Fishere

"Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *