India stemmer for vestlig støttet resolusjon om Syria, avstår fra å stemme om Russland



India stemte for en vestlig sponset resolusjon av FNs sikkerhetsråd om fortsatt gjennomføring av bistand for å nå deler av det krigsherjede Syria og avsto fra å stemme på et motforslag foreslått av Russland, som ikke ble vedtatt på grunn av et veto.

Fredagens veto mot konkurrerende resolusjoner om å sende humanitær hjelp via Tyrkia til opprørskontrollerte områder i Syria ved bruk av Bab al-Hawa-grenseovergangen bryter en livline for 4,1 millioner mennesker.

Tvisten i rådet dreide seg om hvor lenge og hvordan man forlenger mandatet som utløper på søndag for bruk av kryssingspunktet, og det understreket igjen den kompromissløse polariseringen i FN, forsterket av krigen i Ukraina.

Den første resolusjonen foreslått av Norge og Irland som krever en 12-måneders forlengelse av rådets mandat til å sende FN-hjelp over grensen, ble nedlagt veto av Russland.

Det viste Moskvas isolasjon, med til og med Kina som avsto, mens de andre 13 medlemmene stemte for.

Da ble en russisk resolusjon om å forlenge mandatet med bare seks måneder beseiret av et trippel veto fra USA, Storbritannia og Frankrike.

Bare Kina stemte sammen med Russland for resolusjonen, mens de andre 10 landene avsto.

India tok ikke ordet på rådsmøtet for å forklare sitt standpunkt.

Men Kenyas faste representant, Martin Kimani, som talte på vegne av India og de ni andre ikke-permanente medlemmene av rådet sa at de støtter en 12-måneders forlengelse av ordningen for bruk av grenseovergangen.

Han sa at de 10 landene ønsket enhet i Rådet for det syriske folket.

Russland har i prinsippet motsatt seg all bistand til det syriske folket som går utenom regjeringen til dets allierte Bashar al-Assad, selv om det under internasjonalt press har latt bistand strømme i regi av FN via den tyrkiske grenseposten til Bab al Hawa og var igjen villig til å forlate den i ytterligere seks måneder.

Hans tidligere veto hadde stanset leveranser gjennom Irak og Jordan, og fra et annet punkt på den tyrkiske grensen, som var inkludert i en resolusjon fra 2014 om å sette opp hjelpepakken.

Folk som er fanget i opprørskontrollerte områder er avhengig av den eneste gjenværende grenseovergangen for internasjonal hjelp som inkluderer mat, medisiner, nødmat til barn og til og med vintertepper.

Vestlige land, med støtte fra de andre syv ikke-permanente medlemmene, insisterte på en 12-måneders forlengelse og sa at det var avgjørende for effektiv planlegging og logistikk.

Norges faste representant, Mona Juul, sa at resolusjonen som ble foreslått av landet hennes og Irland, som et kompromiss, krever to deler av seks måneders forlengelse.

Den andre forlengelsen var betinget av at det ikke var noen motstand.

USAs faste representant Linda Thomas-Greenfield kalte Irland-Norge-prosjektet et «ekstremt kompromiss» og sa at det var «et spørsmål om liv og død, og tragisk nok vil folk dø på grunn av» Russlands vetorett.

Russlands nestleder faste representant Dmitrij Polyanskiy motarbeidet at resolusjonen hans om seks måneders forlengelse ga at perioden skulle fortsette og inneholdt alt Thomas-Greenfield ønsket.

Han uttrykte sin motstand mot resolusjonen mellom Irland og Norge, og sa at den ignorerte interessene til Damaskus, det vil si regjeringen til Bashar al-Assad.

Han refererte også til noen av territoriene som er holdt av terrorgruppen Den islamske staten og sa sarkastisk: «Når det gjelder terroristene som har forskanset seg i Idlib, så har du muligheten til å støtte dem uansett».

UAEs faste representant Lana Zaki Nusseibeh tilbød et kompromiss med en ni måneders forlengelse, som ble støttet av Brasil, Kenya og Ghana.

Den faste representanten for Irland foreslo å suspendere sesjonen for å holde ytterligere forhandlinger etter forslaget, og dette ble akseptert av den faste representanten for Brasil, Ronaldo Costa Filho, som er president for rådet denne måneden.

I fjor henvendte USAs president Joe Biden seg direkte til Russlands president Vladimir Putin for å presse gjennom en lignende resolusjon.

På spørsmål fra journalister etter rådsmøtet om Biden ville kontakte Putin igjen, sa Thomas-Greenfield: «For øyeblikket forventer vi ikke det.»

(Arul Louis kan nås på arul.l@ians.in og følg @arulouis)

–IANS

al/ksk/

(Bare tittelen og bildet av denne rapporten kan ha blitt redigert av Business Standard-ansatte; resten av innholdet er automatisk generert fra en syndikert feed.)

Swithin Fairbairns

"Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *