Hva har Warhols Munch-bilder å gjøre med Louis Vuittons Virgil Abloh?

Forrige uke så jeg utstillingen Andy Warhol - After Munch, en utstilling jeg fikk mye mer ut av enn jeg hadde trodd i forkant.


Warhol og Munch hadde egentlig ikke stort til felles har jeg skjønt. Mens Munch var følsom og introvert var Warhol av den typen som var “out there”, som samarbeidet med en haug av folk, og som tok tak i den neste generasjonen unge kunstnere.

Munchs arbeider hadde dessuten i større grad opphav i subjektive, personlige følelser mens Warhol omfavnet populærkulturen. Men noen ting hadde de til felles, og kanskje var det nettopp det som gjorde at Warhol på 70-tallet fikk øynene opp for den norske kunstneren og tok turen til Oslo. Mens Munch var tidlig ute med å jobbe med litografier ble nemlig Warhol en pioner når det kom til silketrykk.

Andy Warhol's Skrik, 1984.

Reproduksjoner og gjenskapelse av kjente motiver var som vi vet Warhols greie. Den amerikanske drømmen, materialismen og hans fascinasjon for Hollywoods sagnomsuste stjerner var temaer som opptok han enten det var Brillo-boksen, Marilyn Monroe eller Mick Jagger. 

Reproduksjoner og gjenskapelse av kjente motiver var som vi vet Warhols greie. Den amerikanske drømmen, materialismen og hans fascinasjon for Hollywoods sagnomsuste stjerner var temaer som opptok han enten det var Brillo-boksen, Marilyn Monroe eller Mick Jagger. 

Warhol var kreativ, men også strategisk og god på timing. Han tok tak i det som var hot, og gjorde det til sitt eget. Klart det var smart, og i sin tid var det uten tvil en innovativ måte å jobbe på. Ved å gjenskape noen av verdens mest kjente malerier og gi de sin egen touch fikk Warhol masse oppmerksomhet.


Utstillingen på Kunsthall Oslo med Warhols malerier av blant annet Munchs “Skrik”, “Eva Mudocci” og “Madonna” er ingen unntak.  

I dag er Warhols måte å jobbe på mer eller mindre normalen. Også i moteverdenen er det å bruke kjente motiver og elementer fra tidligere epoker, eller andre bransjer, og plassere de i en ny kontekst en vanlig måte å jobbe.


Selvportrett, Munch. Av Andy Warhol 1983-84.

Også i moteverdenen er det å bruke kjente motiver og elementer fra tidligere epoker, eller andre bransjer, og plassere de i en ny kontekst en vanlig måte å jobbe.

Den nyansatte kreative direktøren for Louis Vuitton, Virgil Abloh, er et klassisk eksempel på denne måten å jobbe på. Han har ingen klesdesign utdannelse og omtales ofte mer som en merkevarebygger og kommunikator enn en designer. Abloh tar ofte ting vi allerede har et forhold til og putter de i en ny kontekst, enten det er å mikse streetwear-elementer med "high fashion", eller det er å putte en liten plastikk-strips på en klassisk Air Jordan sko, og gjøre en ikonisk sneaker relevant og aktuell igjen. 

Forrige torsdag, under sitt aller første Louis Vuitton-show viste Abloh blant annet en klassisk Hanes t-skjorte på catwalken (ref Business of Fashion). Et plagg de aller fleste har et forhold til. Abloh kopierte den, men viste den i “strikket” skinn, noe som forvandlet en allmannseie av en t-skjorte amerikanere kjøper på Walmart, til et überekslusivt Louis Vuitton-plagg. 

Designer Virgil Abloh. Foto Retail Gazette.

Jeg har sett Warhols verker flere ganger ulike steder i verden. Ofte så føler jeg egentlig ikke så mye når jeg ser de, muligens fordi de er så eksponert. 

Men, akkurat med denne utstillingen var det annerledes. Ikke vet jeg om det var patrioten i meg som gryntet på nesen over at businessmannen og kunstneren Warhol "tuklet" med vår egen Munch eller om det bare var at jeg ikke hadde sett noen av disse printene og maleriene “live” før. Uansett er Andy Warhol - After Munch en spennende utstilling å få med seg som minner om hvilken innovatør Warhol faktisk var.



Utstillingen Andy Warhol - After Munch står til 26. august 

Munchmuseet i Bevegelse - Kunsthall Oslo Dronning Eufemias gate 34, Bjørvika.