Frykten vokser over norsk finansieringsstopp

Bekymringen øker for fremtiden for forskningsfinansiering i Norge ettersom det økonomiske nedslaget mot landets største finansiør bølger gjennom sektoren.

Forskningsminister Ola Borten Moe sjokkerte mange ved å sparke hele styret i Norges forskningsråd på grunn av «store økonomiske problemer» tidligere denne måneden.

Finansiøren har siden varslet stopp av nye tilskudd og presisert at de som tildeles i juni vil ha «beløp lavere enn prognose».

EN informasjonsnotat forberedt for rådets erstatningsråd foreslår å kutte kvotene med 20 % i 2022 for å spare NKr 842m (£69,8m) i løpet av de neste to årene.

Finansiering berørt av frysingen vil omfatte FRIPRO åpen utlysning for banebrytende forskning, Norges Sentre for fremragende forskning og Sentre for forskningsbasert innovasjon og et infrastrukturprogram.

«Jeg forstår ikke helt hva som skjer,» sa Edvard Moser, vinner av Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014. Times Higher Education. «Jeg er redd for hva som skal skje; det er mye usikkerhet om fremtiden.

Professor Moser, grunnlegger av Kavli-instituttet for systemnevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), sa at de foreslåtte kuttene var «ganske betydelige» og at han «aldri, aldri har sett noe lignende».

Situasjonen kan være spesielt alvorlig fordi rådet er den eneste finansierer av grunnforskning i Norge, la han til, med det eneste alternativet som like konkurransedyktig finansiering fra EU.

– Jeg har flere kolleger som har flyttet til Norge for å etablere sine nye forskningsgrupper, og uten finansiering blir det umulig, sier Fredrik Jutfelt, som studerer fiskeøkofysiologi ved NTNU.

«Det er ekstremt dårlig for Norge som forskningsmiljø, og det kommer til å avskrekke folk fra å flytte hit», sa han og la til at tidlige karriereforskere som trenger å få stipend for lønnen sin også var «veldig sårbare».

«Dette er mennesker som har blitt trent i vitenskap i et tiår eller mer, og de har kanskje ikke en sjanse i akademia bare på grunn av denne politiske uttalelsen,» sa professor Jutfelt.

– Dette er ekstremt alvorlig på mange plan, sa Jens Jungblut, førsteamanuensis med spesialisering i høyere utdanning og forskningspolitikk ved Universitetet i Oslo.

«Det åpner også for et slags grunnleggende spørsmål: hva er den nye kontrakten eller pakten mellom regjeringen og forskningsrådet eller mellom det norske forskningslandskapet og regjeringen?

Rådet er i samtaler med Universiteter Norge (UHR) og Norske Forskningsinstituttforbund for å finne løsninger. I en uttalelse sa UHR at finansieringsstoppen «vil få svært negative konsekvenser for norsk forskning i mange år fremover».

Han oppfordret parlamentet til å øke forskningsrådets budsjett da det å fikse økonomien «vil ta mer enn én budsjettøvelse», og la til at det også var «avgjørende» at regjeringen og finansiøren finner «umiddelbare tiltak» for å begrense nedfallet.

«Alle er sjokkerte, men venter nå for å se om parlamentet vil stoppe dette eller ikke. Jeg tror ikke noen virkelig tror at det kommer til å bli sluttresultatet fordi det er så katastrofalt, sa professor Moser.

«De bør være i stand til å fikse det på en måte som ikke stopper forskningsfinansiering og forårsaker mye skade som tar år å komme seg.»

ben.upton@timeshighereducation.com

Swithin Fairbairns

"Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.