Fortsatt mange jobber ettersom rentene stiger

Norges sentralbank hevet styringsrenten igjen torsdag, i sitt siste forsøk på å kontrollere inflasjonen. Dette har ført til kritikk om at stigende renter kan skade arbeidsmarkedet, men andre nye tall peker på fortsatt mangel på arbeidskraft.

Dette var typisk for «hjelp ønsket»-skiltene som er sett i Norge siden pandemien avtok. Plassert utenfor et bakeri og kafé i en forstad til Oslo, sto det «Vi trenger flere dyktige folk!» FOTO: NewsInEnglish.no/Morten Møst

Norges Banks utvalg med ansvar for å opprettholde finansiell stabilitet i Norge kunngjorde at de enstemmig hadde stemt for å heve styringsrenten med ytterligere et halvt poeng til 2,25 prosent. Det var akkurat det mange økonomer og analytikere hadde spådd og fulgt enda større renteøkninger i andre land, inkludert USA.

Dette betyr at norske forretningsbankers utlånsrenter vil øke tilsvarende, selv om boliglånsrentene på rundt 4 % vil forbli eksepsjonelt lave sammenlignet med tidligere generasjoners toleranse. Sparere bør også endelig få høyere rente på innskuddene sine.

Mer «gradvise» økninger truer
Sentralbankkomiteen understreket også at styringsrenten «mest sannsynlig vil bli hevet ytterligere i november». Mange økonomer og analytikere forventer at styringsrenten ender året på 2,75 %, og banken selv antyder at renten vil ligge på «omtrent 3 %» denne vinteren.

Norges nasjonale statistikkkontor SSB (Statistisk sentralbyrå) fastslo landets nåværende inflasjonsrate til 6,5 % etter kraftige økninger i prisene på mat, bolig, energi, transport og andre forbruksvarer. Dette er «betydelig over vårt 2%-mål», sa Norges Bank-sjef Ida Wolden Bache, «og det er en sjanse for at inflasjonen vil holde seg høy lenger enn forventet. Vi setter opp styringsrenten med sikte på å senke inflasjonen.

Hun kunne peke på hvordan sentralbankens beslutning om å heve den fra null til 2,25 % det siste året «begynner å virke innstrammende på norsk økonomi». Dette «kan foreslå en mer gradvis tilnærming til å sette styringsrenter,» sa bankens komité i torsdagens kunngjøring, og la til at «denne rapportens anslag er basert «på 3% anslaget» i løpet av vinteren».

Økende renter bekymrer økonomer hos SSB. De hevder at sentralbankens foretrukne prisvekst på bare 2 % truer målet om høye sysselsettingsnivåer. Avis Dagens Næringsliv (DN) publiserte også denne uken en påminnelse fra Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Norges største fagforening, LO, om at «arbeidsplasser til alle er fortsatt mål nummer én». Steinar Holden, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, ba også Norges Bank om å reversere noen av sine planlagte renteøkninger for å holde arbeidsledigheten lav.

Den falt imidlertid torsdag, og SSB rapporterte den til 3,1 %. I følge sammenstillingsmetodene til det nasjonale velferdsetaten falt arbeidsledigheten til kun 1,7 % i juli, det laveste nivået siden 2008. Etterspørselen etter arbeidstakere er fortsatt høy i Norge, da kunder kom tilbake etter pandemien, men ikke de ansatte.

NTBs nyhetskontor meldte tidligere denne uken at nesten 30 % av norske bedrifter og offentlige etater sliter med å finne ansatte med kompetanse til å utføre jobbene som er tilgjengelig. Mangelen på arbeidskraft er spesielt stor i byggebransjen, annet fagfag og helsevesen, mens også restauranter og forhandlere trenger mer hjelp. Det var stor mangel på arbeidskraft i reiselivssektoren i fjor sommer, for eksempel aviser postkontor rapporterte påstander om «kannibalisme» da arbeidsgivere prøvde å overby hverandre for å ansette arbeidere. Det har heller ikke vært nok nordmenn til å erstatte alle utenlandske arbeidere i tjenesteytende næringer som har forlatt landet under pandemien. Mange kom ikke tilbake.

Usikre tider
Norges Bank sa «den fremtidige banen for styringsrenten vil avhenge av utviklingen i økonomien», samtidig som de innrømmet at anslagene er «mer usikre» enn normalt. Russlands krig mot Ukraina har forstyrret forsyningslinjene og ført til for eksempel sjokkerende høye energipriser, og ting kan bli verre før de blir bedre.

«Hvis det er en forventning om at inflasjonen vil holde seg høyere lenger enn vi forventer nå, kan det være behov for å heve styringsrenten,» sa banken torsdag. «Et brattere fall i inflasjon og aktivitet enn forventet kan redusere behovet for renteøkninger.»

Sentralbanksjef Bache og sentralbankkomiteen ser ut til å lytte til kritikk, og erkjente også hvor mange nordmenn «vil møte en presset på finansene gitt den raske prisveksten samtidig som styringsrenten settes opp».

De hevdet imidlertid at «raskere renteøkninger nå reduserer risikoen for at inflasjonen fester seg på høye nivåer», noe som igjen kan kreve «en enda skarpere innstramming av pengepolitikken (og høyere renter) på lengre sikt».

NewsinEnglish.no/Nina Berglund

Kelcie Fishere

"Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.