FAO og WHO har fremhevet en rekke mattrygghetsrisikoer knyttet til konsum av tang, samt mangel på data og forskrifter.

FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttalt at en risikovurdering av farene ved alger er nødvendig for å forstå deres betydning for folkehelsen.

Rapporten gjennomgår gjeldende informasjon om mattrygghet på tang høstet fra ville bestander og akvakultur. Asiatiske land som Kina og Indonesia er de klart største produsentene.

Etterspørselen forventes å øke etter hvert som befolkningen vokser og det søkes etter bærekraftige midler for matproduksjon. Tang har lenge vært brukt som mat i forskjellige deler av verden. De spises som sjøgrønnsaker i supper og salater, brukes i sushi-innpakninger og legges til ulike matvarer som ingredienser.

Faktorer som kan påvirke tilstedeværelsen av farer inkluderer typen alger, dens fysiologi, produksjonssesongen, vannet som produseres, metodene for høsting og behandling.

Farer og mulige epidemier
Flere farer som tungmetaller og marine biotoksiner antas å være assosiert med alger. Imidlertid mangler generelt fortsatt lovverk og veiledningsdokumenter om produksjon og bruk.

E. coli O7:H4 var årsaken til en epidemi i Japan i 2020 med nesten 3000 pasienter forårsaket av rødalger brukt i en salat. I 2019 ble over 100 personer i Norge syke av norovirus etter å ha spist frossen tangsalat fra Kina.

Farene varierer også avhengig av faktorer som kvaliteten på tangmatproduktet som høstes eller kjøpes, forbrukerhåndteringspraksis og om det spises rå eller bearbeidet.

Selv om dødsulykker knyttet til konsum av tang er sjeldne, tyder de begrensede dataene på at noen farer utgjør moderate til små potensielle problemer med matsikkerhet. Disse inkluderer kjemiske farer som tungmetaller som uorganisk arsen og kadmium, persistente organiske miljøgifter som dioksiner og polyklorerte bifenyler, radionuklider og plantevernmidler; mikrobiologiske farer, inkludert Salmonella, Bacillus og norovirus; fysiske farer som metall, glass, krepsdyrskall, mikro- og nanoplast; og allergener.

Behov for retningslinjer og lovverk
Et felles FAO-WHO-ekspertmøte om tangsikkerhet i oktober 2021 resulterte i flere forslag, inkludert innsamling og vurdering av tangforbruksdata på nasjonalt og regionalt nivå og overvåking av tangfarer, produkter beregnet på konsum av mennesker og dyr.

Esther Garrido Gamarro, FAOs fiskerioffiser, sa at anbefalingene kan støtte utviklingen av Codex-retningslinjer eller standarder på internasjonalt nivå, så vel som regional og nasjonal lovgivning.

«I sin tur vil standarder og retningslinjer beskytte produksjon, prosessering og bruk av tang til mat og fôr samtidig som de beskytter forbrukernes helse,» sa hun.

Kina har en regulatorisk grense for kadmium i spiselig tang, og Frankrike har maksimale nivåer for uorganisk arsen, kadmium, bly og kvikksølv i spiselig tang. Selv om det finnes noen private standarder, handler de ikke direkte eller i detalj om mattrygghet.

Forekomsten av farer påvirkes av faktorer som klasser og familier av alger, alder før høsting; voksende miljøforhold; og håndtering og bearbeiding.

Algebehandlingsmetoder inkluderer tørking, fermentering, blanchering, frysing eller en kombinasjon, men tørking er den primære.

(For å registrere deg for et gratis abonnement på Food Safety News, Klikk her.)