Ledere fra mer enn 40 land samles i Praha for et innledende toppmøte for et kontinentalt forum som tar sikte på å bringe Europa sammen i møte med Russlands krig i Ukraina og den resulterende energikrisen.

Det uttalte målet til Det europeiske politiske fellesskapet – ideen til Frankrikes president Emmanuel Macron – er å forbedre samarbeidet mellom EU-land og ikke-medlemmer som Storbritannia, Tyrkia og Vest-Balkan og Kaukasus-regionen.

Blant de som skal møtes på Praha slott 6. oktober er lederne av Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Island, Kosovo, Liechtenstein, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Norge, Serbia og Sveits.

Ukrainas statsminister Denys Shmyhal forventes å delta personlig mens president Volodymyr Zelenskiy forventes å delta via video.

Samlingen ble utropt av Brussel som en «politisk koordineringsplattform», men til tross for retorikken forventes det få konkrete resultater fra toppmøtet.

Russland, som ikke er invitert, vil dominere møtet ettersom diskusjonene fokuserer på det økonomiske og sikkerhetsmessige resultatet fra invasjonen av Ukraina.

Møtet vil sannsynligvis bli dominert av forskjeller om hvordan bensinprisene skal begrenses for å begrense skyhøye energikostnader forårsaket av krigen.

Gruppen møtes til plenum etterfulgt av et familiebilde.

Deltakerne vil deretter holde flere små runde bord om sikkerhet, energi, klima og økonomi.

Relatert: OPEC+ vil kutte oljeproduksjonen med 2 millioner fat per dag

Deltakerne inviteres deretter til å presentere konklusjonene under en arbeidsmiddag.

Mens nytten av møtet har blitt stilt spørsmål ved av observatører, sier noen at de viktigste hendelsene vil være de bilaterale møtene som holdes på sidelinjen.

Den armenske statsministeren Nikol Pashinian sa at han ville møte Aserbajdsjans president Ilham Aliyev med Macron og EU-sjef Charles Michel i Praha for å diskutere deres pågående strid om utbryterregionen Nagorno-Karabakh.

Land som presser på for å bli med i EU – Ukraina, Georgia, Moldova og Vest-Balkan-statene – har uttrykt reservasjoner mot arrangementet, i frykt for at det kan ende opp som en trøstepris for å erstatte de seriøse medlemskapsdiskusjonene.

Tilstedeværelsen av den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan ble også sett på med motvilje av EU-medlemmene Hellas og Kypros, som har langvarige forskjeller med Ankara.

Av RFE/RL

Mer lesing på Oilprice.com: