DENNE ARTIKKELEN/PRESSEMELDELSEN ER BETALT OG PRESENTERES AV SINTEF – Les mer

Her er forholdene optimale for forskning på ytelsen til solcellepaneler på nordlige breddegrader.

14 etasjer over den travle studentgangen «Stripa» på NTNU-campus i Trondheim, jobber forskere og teknikere utrettelig med å fullføre installasjonen av et utendørs solcellepanellab.

Målet deres er å bygge et nytt anlegg på taket av et av høyhusene på campus som skal gjøre det mulig for forskere, studenter og fremfor alt industrielle aktører å få ny informasjon om utnyttelse av det som i dag anses som det dyreste. effektiv kilde til fornybar energi – solenergi.

Billigere enn trepaneler

– Solcellepaneler er nå veldig billige, sier prosjektleder og solcelleforsker Eivind Øvrelid ved SINTEF. «I følge tallene til Innsikt, de er faktisk billigere per kvadratmeter enn trepaneler. Dette må være en av de beste morsomme faktaene om fornybar energi i verden.»

Laboratoriet har fått offisiell status som en del av Norges nasjonale infrastruktur for solcelleforskning, og SINTEF skal lede arbeidet som skal til for å samle inn data og finne nye måter å effektivisere solcellepaneler på. De nye fasilitetene bærer navnet Alfa Centauri (den norske skrivemåten for trippelstjernesystemet Alpha Centauri i stjernebildet Centaurus).

– Trippelstjernesystemet Alpha Centauri er nærmeste nabo til solen i Melkeveien, sier Martin Bellmann. Han er SINTEF-forsker som er ansvarlig for installasjonen.

– Navnet er valgt fordi montering av solcellepaneler på taket av høyblokka er det nærmeste stedet for solen i Trondheim, sier han.

Når det er fullført, vil laboratoriet gjøres tilgjengelig for alle forskningsmiljøer som studerer solcellepanelytelse i Norge.

«Målet vårt er å bli et forskningssenter, eller et «paraplylaboratorium», der organisasjoner og forskningsgrupper kan jobbe sammen – så lenge fokuset er på solenergi, sier Bellman.

«Dansende» solcellepaneler

Utstyret som nå dominerer Trondheims skyline er verdensledende. Blant andre funksjoner er panelene tosidige og kan absorbere solstråling på både for- og baksiden – «danser» til rytmen av solens progresjon over himmelen. Med andre ord vil de alltid innta en orientering mot solen som optimaliserer energiabsorpsjonen.

– Vi vil også gjennomføre eksperimenter med ulike typer dekkmaterialer og reflekterende elementer med sikte på å optimere strålingsabsorpsjonen og redusere tilsmussing og forfall av panelene, sier Bellmann. «Vi skal se på hele verdikjeden – fra råvarer til ferdig produkt, samt hvordan vi kan resirkulere solcellepaneler når de må skiftes ut».

Forskere vil også kjøre simuleringer for å se panelenes effektivitet under alle tenkelige forhold og blant annet bruke laboratoriet til å teste nye solcellepanelmoduldesign før de kommer på markedet.

Ikke bare lys, men også varme

– Et tilleggsmål med vår forskning vil være å se hvordan vi kan fange opp den termiske energien som absorberes av solcellepaneler, forklarer forsker Eivind Øvrelid.

«Et viktig fremtidig mål vil være å utnytte både solenergi og varmen som genereres ved drift av solcellepaneler,» sier Bellman. «Faktisk utnytter vi for øyeblikket bare 20 % av energien som absorberes av solcellepanelene. Resten blir omdannet til varme og vi søker å fange det også. Jo mer energi vi kan få fra solcellepanelinstallasjoner, jo billigere blir de. Dette vil være gode nyheter for både forbrukere og klima. »