Denne byen i Maine ble kjent som USAs «raketthovedstad»

Folket i Norge, Maine har jobbet for å sette denne landlige byen på kartet.

NORGE, Maine — For å beskytte seg mot utstillinger av varehus og utendørsbutikker, må det være mange som vil ha truger.

Men disse stativene er fylt med aluminiums- og plastracketer, for det meste laget i utlandet. Bortsett fra navnet og den generelle formen, har de liten likhet med de en gang kjente treracketene som Maine produserte i tusenvis.

Og ingen steder i Maine ble det produsert flere racketer enn i byen Norge, som en gang skrøt av å være «racquet-hovedstaden i Amerika».

På 1800-tallet sa trugesamleren Paul Côté at trugeproduksjon var en hytteindustri, utført av enkeltpersoner på gårder og i bakgårdsverksteder.

Truger var en nødvendighet på landsbygda i Maine, ettersom de som bodde på gårder, jobbet i skogen eller jaktet, måtte ha dem for å komme seg rundt om vinteren.

En nordmann ved navn Millie Dunham får æren for å ha startet det som har blitt den moderne racketindustrien i byen.

«Han var bonde og laget truger om vinteren for å tjene penger, og de var tilsynelatende utmerkede,» sa Sue Dennison i Norges Historiske Selskap, «fordi admiral Peary bestilte noen for turen til Antarktis. , så kjøpte han flere.»

Hun sa at Dunham lærte en nevø snøskoferdigheter, og nevøen lærte deretter en lokal mann ved navn Tubbs som startet et produksjonsanlegg i 1907.

Tubbs racketer vokste, og sysselsatte dusinvis av mennesker til de ble solgt til et Vermont-selskap. Dette, som satte et eksempel som ville bli altfor vanlig i senere år, flyttet raskt selskapet ut av Maine.

Noen tidligere Tubbs-ansatte som ble værende startet imidlertid en ny virksomhet, kalt Sno Craft, lokalisert i samme fabrikkbygning i Norge. Dennison sa at Sno Craft sysselsatte 40 til 50 personer og produserte tusenvis av par racketer.

Andre verdenskrig så et stort sprang i snøskoproduksjonen, da Sno Craft mottok offentlige kontrakter for å produsere truger for den amerikanske hæren som kjemper i Europa.

«Titusener ble laget for den 10. fjelldivisjonen,» sa Côté.

Så mange ble laget, sa han, at mange år etter krigen fant folk varehus i USA fylt med mange par nye racketer som var igjen fra krigen.

Sno Craft fortsatte produksjonen etter krigen, og Norge holdt til og med en trugefestival i 1949, selv om det ikke var mye snø den vinteren. For å holde festivalen i gang, kjørte byen inn sagflis og dumpet det på Main Street slik at trugeløpene kunne fortsette.

I løpet av de neste årene fortsatte racketproduksjonen, men avtok, sa Dennison, inntil selskapet gikk konkurs på begynnelsen av 1980-tallet.

Disse årene med å lage truger huskes i Norge, holdt i live av det historiske samfunnet, og de som husker dem ved å lage dem har tjent som et krav til berømmelse for byen.

«’The Snowshoe Capital of America», det var det skiltet sa,» husket Dennison om en 16 fot lang truge som en gang ønsket besøkende velkommen til byen.

Det er ingen racketprodusenter igjen i byen i dag, og det er kanskje bare en treracketmaker igjen i Maine.

Museets kurator sa at historien er en forskjell.

«For lille Norge, Maine, var det en stor sak. Og det er det fortsatt.»

Flere artikler om NEWS CENTER Maine

https://www.youtube.com/watch?v=videoseries

For de siste siste nyhetene, vær- og trafikkvarsler, last ned NEWS CENTER Maine-mobilappen.

Bedelia Hardinge

"Frilanskommunikatør. Hardcore webutøver. Entreprenør. Total student. Ølninja."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *