Damp i russiske angrep på ukrainsk energi, lovet bistand

KYIV, Ukraina (AP) – Russland avsto mandag fra å starte en ny runde med forventede streik mot kraftverk og annen viktig infrastruktur i Ukraina, da tjenestemenn advarte om at en vedvarende energikrise og vann fra tidligere angrep kan føre til flere evakueringer fra hovedstaden .

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba, som er vertskap for den største delegasjonen av høytstående utenlandske tjenestemenn siden Russlands president Vladimir Putin beordret en russisk invasjon av Ukraina for mer enn ni måneder siden, insisterte på at bedre luftvern var nødvendig fra de allierte «for å bryte denne onde sirkelen» av russiske luftangrep. etterfulgt av ukrainsk gjenoppbygging av skadet infrastruktur.

«Hver gang vi gjenoppretter den, vil russerne ødelegge den,» sa han til sine kolleger fra syv baltiske og nordiske land.

Utenriksministrene i Estland, Latvia, Litauen, Island, Sverige, Norge og Finland har lovet mer militær, økonomisk og humanitær hjelp ettersom energikrisen forverres og tvinger ukrainske styrker til å forfølge en motoffensiv mot russiske tropper.

Sverige sa at de hadde levert en pakke på 270 millioner euro (279 millioner dollar) med luftvernsystemer, ammunisjon, terrengkjøretøy og personlig vinterutstyr til troppene. Finland har lovet å ta imot flere ukrainske flyktninger. I Washington sa talsmann for Det hvite hus nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby, at USA samarbeider med partnere og allierte for å skaffe erstatningsutstyr for energi og vann til Ukraina.

I Israel – som har gått over en fin politisk linje i konflikten – rapporterte Channel 13 at en ukrainsk delegasjon på høyt nivå nylig besøkte for å diskutere en israelsk forpliktelse til å tilby et system som oppdager innkommende missiler. Israels forsvarsdepartement nektet å kommentere.

Israel har uttrykt støtte til Ukraina, men har så langt nektet å forsyne det med våpen eller innføre sanksjoner mot Moskva på grunn av dets følsomme bånd til Russland. De israelske og russiske hærene kommuniserer for å unngå en konflikt i Syria. Heller ikke Israel ønsker å sette Russlands store jødiske samfunn i fare.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy advarte søndag kveld om at russiske tropper «forbereder nye angrep, og så lenge de har missiler, vil de ikke stoppe». Han møtte høytstående myndighetspersoner på mandag for å diskutere videre handling.

«Uken som kommer kan være like vanskelig som den som har gått,» spådde han.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har insistert på at Putin har til hensikt å bruke frost, snø og is til sin fordel, ikke bare på slagmarken, men mot ukrainske sivile.

«President Putin prøver nå å bruke vinteren som et krigsvåpen mot Ukraina, og det er fryktelig og vi må forberede oss på flere angrep,» sa han på tampen av et to-dagers møte med NATOs utenriksministre – inkludert de som besøkte Kiev på mandag – i Bucuresti, Romania. «Det er derfor NATO-allierte har trappet opp sin støtte til Ukraina.»

Kyiv-ordfører Vitali Klitschko sa at noen av byens 3 millioner innbyggere kanskje må evakueres til steder der viktige tjenester er mindre utsatt for nedleggelser forårsaket av missilangrep.

I flere uker har Russland banket ned energianlegg rundt Kiev og andre ukrainske byer med missilangrep, vanligvis på mandager i starten av arbeidsuken, noe som har ført til strøm- og vannbrudd.

Basert på angrepsmønsteret på infrastruktur og forberedelsestiden til det russiske militæret, sa en rådgiver for den ukrainske innenriksministeren til statlig fjernsyn at de neste streikene kan finne sted innen en uke. En ukrainsk militærtalsmann sa også til statlig fjernsyn at russiske fly økte aktiviteten over Ukraina mandag.

Med temperaturer nær frysepunktet og forventet å synke til minus 11°C (12 grader Fahrenheit) i løpet av en drøy uke, har internasjonal bistand i økende grad fokusert på ting som generatorer og transformatorer, for å sikre at strømbrudd påvirker alt fra kjøkken til operasjonsrom. er så begrensede og korte som mulig. Energisituasjonen var så alvorlig at den ukrainske energihandleren – vanligvis en eksportør – testet å importere strøm fra nabolandet Romania.

Putin «fortsetter å prøve å gjøre Ukraina til et svart hull – ikke lys, ingen elektrisitet, ingen oppvarming for å holde ukrainere i mørke og kulde», sier EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell, som leder et møte med EU-ministre i Bucuresti for å hjelpe Ukraina håndtere sin humanitære krise. «Vi må derfor fortsette vår støtte ved å gi mer utstyr til ukrainere for å møte vinteren uten strøm.»

Den ukrainske energileverandøren Ukrenergo sa mandag at den fortsatt mangler 27 % av produksjonen, og at «omfanget og kompleksiteten til skaden er høy, og reparasjonsarbeidet fortsatte døgnet rundt.»

Strømmen er gjenopprettet til 17 % av innbyggerne i den sørlige byen Kherson, som Ukraina tok tilbake tidligere denne måneden. Russerne fortsatte å beskutte byen med artillerisperringer fra nylig konsoliderte stillinger over Dnepr. Det britiske forsvarsdepartementet rapporterte at streikene nådde rekord på 54 søndag.

Zelenskyy sa i sin nattlige videotale mandag at russiske styrker skjøt 258 ganger mot 30 bosetninger i Kherson-regionen den siste uken og skadet en vannpumpestasjon for Mykolaiv.

Ukrainas presidentkontor sa mandag at minst fire sivile var drept og 11 andre såret i de siste russiske angrepene. Han sa at intense kamper fortsatte i øst, med russerne som beskuttet Bakhmut og Toretsk.

«Folk gjemmer seg i kjellere, hvorav mange er fylt med vann,» sa Donetsk-guvernør Pavlo Kyrylenko. «De lever under katastrofale forhold uten strøm eller oppvarming.»

Også mandag benektet Russland planene om å trekke seg ut av atomkraftverket Zaporizhzhia i Sør-Ukraina, som det har okkupert siden krigens første dager.

Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa i en samtale med journalister at det var meningsløst å se etter tegn på tilbaketrekning fra fabrikken «når det ikke er noen og det kan være ingen ikke være».

Peskovs kommentarer var et svar på ukrainske påstander om at russiske styrker måtte trekke seg fra anlegget da de sto overfor en ukrainsk motoffensiv.

Anlegget ble stengt på grunn av gjentatte bombeangrep, som Russland og Ukraina byttet skylden for. FNs kjernefysiske vakthund og internasjonale ledere har oppfordret Russland til å demilitarisere anlegget for å avverge en atomkatastrofe, men Moskva har avvist kravene og hevdet at de må holde tropper der for å sikre sikkerheten.

Også mandag fortalte en russisk tjenestemann til nyhetsbyrået Tass at atomarbeidere som har nektet å signere kontrakter med et russisk selskap som hevder å ha overtatt driften ved anlegget er utestengt fra innreise.

—-

Raf Casert bidro fra Brussel og Andrew Katell bidro fra New York.

___

Følg APs dekning av krigen i Ukraina på: https://apnews.com/hub/russia-ukraine

Swithin Fairbairns

"Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *