Brystkreft er overdiagnostisert og overbehandlet – hvorfor?

Ifølge forskerne avtar den positive effekten av screening gradvis ettersom kreftbehandlingen blir bedre.

En fersk studie reiser spørsmålet om fordelene ved brystkreftscreeninger har blitt stadig mindre til et punkt hvor de ikke lenger oppveies av kostnadene forbundet med overdiagnostisering og overbehandling.

Brystkreftscreening er dyrt. Dette viser en dansk/norsk studie som har sett på 10 580 brystkreftdødsfall blant norske kvinner i alderen 50-75 år.

«Den gunstige effekten av screening avtar for tiden ettersom kreftbehandlingen blir bedre. I løpet av de siste 25 årene har dødsraten av brystkreft nesten halvert, sier Henrik Støvring, som initierte studien.

Problemet, sier forskerne, er at screeninger fører til både overdiagnostisering og overbehandling, som har både menneskelige og økonomiske kostnader.

Overdiagnostisering og overbehandling

Da screening først ble introdusert, ble det anslått at rundt 20 % av brystkreftdødsfallene blant de som ble screenet kunne forebygges. Dette tilsvarte rundt 220 dødsfall i året i Danmark for 25 år siden, men det tallet er nå halvert.

Henrik Stovring

Brystkreftscreening fører til overdiagnostisering og overbehandling, sier førsteamanuensis Henrik Støvring. Kreditt: AU Helse

I følge studien, mens det tok 731 kvinner for å forhindre ett dødsfall av brystkreft i Norge i 1996, ville det ta minst 1364 og sannsynligvis nesten 3500 kvinner for å oppnå samme resultat i 2016.

De negative konsekvensene av screening forblir imidlertid de samme.

«En av fem kvinner mellom 50 og 70 år som får beskjed om at de har brystkreft har blitt diagnostisert «unødvendig» på grunn av screening – uten screening ville de aldri ha lagt merke til eller følt at hun hadde brystkreft i løpet av livet, sier han. forsker.

En av fem tilsvarer 900 kvinner per år i Danmark. I tillegg får mer enn 5000 kvinner hvert år beskjed om at screening har reist mistanke om brystkreft – en mistanke som senere viser seg å være feil.

Fredelige, små knuter – men hvor?

Henrik Støvring bemerker at resultatet ikke er gunstig for visningsprogrammer. Ifølge ham kan norske resultater også overføres til Danmark. Her får kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om screening mammografi annethvert år. Dette er en røntgenundersøkelse av brystet, som kan vise om kvinnen har celleforandringer som kan være brystkreft.

Det danske screeningprogrammet ble et nasjonalt program som tilbys alle aldersgruppekvinner i 2007 – tre år etter de norske. Om. 300 000 danske kvinner inviteres til brystkreftscreening hvert år.

Ifølge forskeren er utfordringen at vi foreløpig ikke er i stand til å se forskjell på små kreftsvulster som vil drepe deg og de som ikke gjør det. Noen av disse små nodene er så fredelige eller saktevoksende at kvinnen ville dø en naturlig død med uoppdaget brystkreft hvis hun ikke hadde blitt screenet. Men når en kreftknute først er oppdaget, må den selvfølgelig behandles, selv om dette ikke var nødvendig for noen kvinner – vi vet bare ikke hvem.

«Kvinner som blir bedt om å bli screenet lever lenger fordi alle brystkreftpasienter lever lenger, og fordi vi har bedre medisiner, mer effektiv kjemoterapi, og fordi vi nå har kreftomsorgsreise, noe som betyr at helsevesenet reagerer raskere enn før. for ti år siden, sier Henrik Støvring.

Referanse: «Change in Mammography Screening Efficacy with Decreased Breast Cancer Mortality: A Population-Based Study» av Søren R Christiansen, Philippe Autier og Henrik Støvring, 23. juni 2022, European Journal of Public Health.
DOI: 10.1093/eurpub/ckac047

Edric Wiltone

"Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *