Av Gwladys Fouché

OSLO (Reuters) – Vesten bør lytte nøye når Russlands president Vladimir Putin snakker om å bruke atomvåpen, men bør huske at det er mer nyttig for ham å true med å bruke dem enn å gå foran, sa lederen for de norske væpnede styrker til Reuters.

General Eirik Kristoffersen talte i forkant av atomøvelser som medlemmer av NATO-alliansen gjennomfører denne uken, og Russland planlegger å gjennomføre sine egne snart.

Norge er en del av NATO og deler grense med Russland i Arktis. Putin og høytstående russiske tjenestemenn har gjentatte ganger truet med å bruke atomvåpen for å beskytte Russland.

«Først og fremst må vi lytte til hva han (Putin) sier,» sa Kristoffersen i intervjuet 26. september. «For det andre er det ingen grunn for ham til å bruke atomvåpen… Det er ingen trussel mot Russlands eksistensielle sikkerhet. Så han har ingen grunn til å bruke det.

For Putin er trusselen om å bruke atomvåpen «mer verdifull enn om han faktisk bruker dem», sa Kristoffersen.

«Så mistet det mye av sin verdi. Det handler om avskrekking, som det var i den kalde krigen. Det handler om å sørge for at det (Russland) har evnen og å vise oss, resten av verden, at hun kan gjøre det, » han sa.

På spørsmål om han trodde Russland var mer villig til å bruke atomvåpen enn før, sa Kristoffersen at Putin fulgte Russlands doktrine om å bruke atomvåpen når landets «hele eksistens» var i fare.

«Han følger sin doktrine. Så hvis det er et atomangrep på Russland, er det sikkert. Hvis det er en eksistensiell trussel mot Russland, er det sikkert,» sa han.

Arktis er hjemsted for den russiske nordflåten, dens viktigste kampstyrke i regionen, som har i oppgave Russlands atomvåpen andreangrepsevne – dens evne til å svare på et atomangrep ved å bruke sine egne atomvåpen mot angriperen.

Moskva gjennomførte en øvelse av sine kjernefysiske avskrekkingsstyrker 19. februar, fem dager før invasjonen av Ukraina, sa han.

Historien fortsetter

«Vanligvis gjør de det om høsten … det var selvfølgelig et signal,» sa han. «Den relative betydningen av atomavskrekking for Russland med den pågående krigen i Ukraina har økt.»

Siden invasjonen 24. februar har Russland redusert sine bakkestyrker i Arktis for å sende dem til Ukraina, vel vitende om at det var liten risiko ved å gjøre det, sa Kristoffersen.

«Han kan ta alle bakkestyrkene sine bort fra hele NATOs østlige grense og bruke dem i Ukraina, uten frykt for å bli angrepet, fordi han vet at NATO ikke er en trussel mot Russland,» sa han.

Disse væpnede styrkene led store tap når det gjelder personell og utstyr, sa han.

– Vi ser ikke muligheten til å ha en bataljonskampgruppe stående lenger, det er ned til kompanistore kampgrupper, sa Kristoffersen. Et kompani har rundt 200 mann mens en bataljon vanligvis har rundt 1000.

Likevel påpekte Kristoffersen at Russland raskt kunne gjenoppbygge sine bakkestyrker gitt at de trener rundt 250.000 vernepliktige hvert år.

«Hvis du bare går fire år tilbake, er det en million soldater, og de er fortsatt, fra mitt synspunkt, ganske ferskt trent,» sa han.

(Rapportering av Gwladys Fouche; redigering av Philippa Fletcher)